Utbygging av bredbånd
Regjeringen foreslår å bevilge 412,8 millioner kroner til utbygging av bredbånd i hele landet. Regjeringen beskriver en satsning om at alle skal ha et tilbud om 100 Mbit/s nedlastningshastighet innen 2025, se KDD Prop S. 1 (2022-2023), s. 15.
Industrikommunene har over en lengre periode arbeidet med økt bevilgning til bredbånd i hele landet, ved blant annet å avholde et eget seminar om temaet i 2019, og er fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen.
Industribedrifter og høye strømpriser
Regjeringens tiltakspakke består av følgende tiltak:
- Forbedre tilgangen på fastprisavtaler – et kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm.
- Energitilskuddsordning – en søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter.
- Lånegarantiordning for å sikre likviditet
- Raskere utbygging av fornybar energi – Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
- Balanserte avtaler og prisforhandling – Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår.
Industrikommunene bemerker at tilgangen på fastprisavtaler har en særlig stor verdi for industribedrifter som har behov for forutsigbare rammebetingelser. Forslaget om kontraktsunntak i grunnrenteskatten vil imidlertid neppe i seg selv bidra til lavere strømpris. For øvrig merker Industrikommunene seg at tilskudd og låneordningene har begrensinger i energiforbruk som gjør at større industribedrifter ikke er omfattet
Revisjon av statsstøttereglene i EØS
Regjeringen presenterer prioriteringene ved revisjon av statsstøttereglene i EØS i Næring og fiskeridepartementets Prop 1. S (2022-2023) s. 66. Regjeringen viser til at kommisjonen har signalisert at den blant annet vil «revidere retningslinjene for støtte til utbygging av bredbånd, lufthavner og flyselskap, samt regelverket for finansiering av tjenester av allmenn økonomisk betydning». Regjeringen understreker at de vil arbeide «for å ivareta norske interesser i denne prosessen», se s. 66.
Industrikommunene har hatt en satsning på å gjøre statsstøtteregelverket enklere for kommunene. Industrikommunene vil følge på regjeringens oppfølgning av arbeidet med revisjon av statsstøttereglene.
Rammebetingelser for prosessindustrien
Regjeringen skal «legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår slik at vi kan ha verdens reneste og mest moderne og effektive prosessindustri basert på høyteknologiske løsninger og stor verdiskaping», se se Næring og fiskeridepartementets forslag i Prop S. 1 s. 67. Regjeringen viderefører også Prosess21 som skal «gi råd om hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet fram mot 2050», se Prop S. 1 s. 68.
Industrikommunene vil følge opp regjeringens arbeid med Prosess21.
CO2-kompensasjonordning for kraftintensiv industri
Regjeringen mener «CO2-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke faren for at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje)», se Prop S. 1 s. 67. EU har utarbeidet nye retningslinjer for ordningen med CO2-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021–2030.
Regjeringen skal arbeide «overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp». Regjeringen vil «legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi som øker farten på den grønne omstillingen».
Industrikommunene vil følge opp regjeringens arbeid for å sikre en god CO2-kompensasjonsordning.
Næringsrettet virkemiddelapparat
Regjeringen foreslår å videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effekten av ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse, se NFD Prop. 1 (2022-2023) s. 17.
Regjeringen foreslår flere overføringer til klimavennlige industriinvesteringer
- Regjeringen foreslår å bevilge 600 millioner kroner til nye prosjekter under Grønn plattform i perioden 2023-2025.
- Regjeringen foreslår å øke øremerkingen til grønne vekstlån i lånerammen for innovasjonslåneordningen under Innovasjon Norge, til 900 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår å styrke Sivas eiendomsvirksomhet med 100 millioner kroner til utvikling av grønne industri- og eiendomsprosjekter.
- Regjeringen foreslår å tilføre totalt 600 millioner kroner til Nysnø.
- Regjeringen foreslår å bevilge 3,58 milliarder kroner til fortsatt satsning på Langskip.
- Regjeringen foreslår en økning på 10 millioner i grunnstøtte til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene i 2023.
- Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norges «Hele Norge eksporterer» med 10 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår å styrke Norges geologiske undersøkelse med 10 millioner kroner til kartlegging av nødvendige mineraler for det grønne skiftet.
- Regjeringen foreslår å sette av 30 millioner kroner til oppstart av prosjektet Brukarvennlege Registertenester i Brønnøysundregistrene for å utvikle løsninger for tilgjengeliggjøring og innrapporteringer til og fra Brønnøysundregistrenes nye registerplattform, og gi enklere og bedre løsninger for brukerne.