Skip to content

Regjeringen gjør ingen endringer i kompensasjonsordningen for verk og bruk-skatten

Stortinget vedtok i 2017 med virkning fra 1. januar 2019, å endre reglene i eiendomsskatteloven ved at begrepet verk og bruk ble opphevet og at slike anlegg heretter skal verdsettes som næringseiendom, hvor produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger inngår i eiendomsskattegrunnlaget.

Stortingsflertallet den gang lovet at kommunene skulle få en «tilnærmet full kompensasjon» av tapene, oppad begrenset til 500 mill kroner når den er fullt innfaset. Kompensasjonen er forutsatt å øke med 1/7 frem til 2025. I 2019 viste takseringene at kommunenes reelle tap var 730 mill. Klage og rettsaker i ettertid innebærer at tapet vil kunne bli mer enn 1 milliard kroner. Stortinget ba derfor regjeringen komme tilbake til saken i revidert budsjett for 2020, men det ble ikke foreslått noen ytterligere kompensasjon. I stedet ble ordningen ytterligere redusert til 300 mill fullt innfaset i statsbudsjettet for 2021.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 følger regjeringen linjen fra Solbergregjeringen, med en kompensasjon som skal tilsvare 300 millioner kroner når den er fullt innfaset. Hva som skal skje etter 2025 er ikke omtalt.

Regjeringen skriver i grønt hefte (KDD):

«I statsbudsjettet for 2019 vart det satt av 71 mill. kroner til å kompensere kommunar som får reduserte inntekter som følgje av at dei ikkje lenger kunne krevje inn eigedomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjonar. I 2019 var kompensasjonen ein del av skjønstilskotet. I 2020 vart kompensasjonen auka til 143 mill. kroner [som tilsvarer 2/7 av kompensasjonen], og flytta over til innbyggjartilskotet (tabell C). I 2021 og 2022 vart kompensasjonen auka til 174,4 og 205,8 mill. kroner, og i 2023 er kompensasjonen 237,2 mill. kroner. Kompensasjonen blir berekna på grunnlag av kommunane si rapportering av skattegrunnlaget for dei aktuelle eigedomane for 2018 og 2019, kopla saman med skattesatsen som kommunane rapporterte inn til KOSTRA. Kommunane er kompenserte fullt ut utover ein gitt eigendel per innbyggjar. Eigendelen i 2023 er om lag 385 kroner per innbyggjar.»

Industrikommunene er lite tilfreds med regjeringenes håndtering av saken. Nivået og innretningen på kompensasjonsordningen samsvarer ikke med hva kommunene ble lovet. Legger man til de mange klagesakene som selskapene har fremmet mot kommunene for uklart regelverk – antar kommunene at det reelle tapet er nærmere 1000 millioner kroner. Kompensasjonen på kr 300 mill vil følgelig utgjøre mindre enn 30 % av det reelle tapet. Dette sammenholdt med at det også gjelder en egenandel, er resultatet at det kun er 31 av kommunene som får kompensasjon for sine tap i 2023, jf. tabell C-k i grønt hefte.